Vi starter fagprogrammet vårt i serveringsteltet fredag 31.05 kl. 19:30 med kåseriet "Våpen i juridiske ritual - blant våpentak på tinget og sverting av eder". Kåseriet holdes av Anne Iren Risøy, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge
Foredrag i Blykjelleren lørdag og søndag
I det spennende underjordiske ammunisjonslageret fra 1500 tallet kan du sette deg ned å høre på fire spennende foredrag under årets tema: Lov og ulov.
Lørdag 01. juni
13:00 Sigurd Hareide, førstelektor, Universitetet i Sørøst-Norge, snakker om «Tusen
år med kristne høytider – om kristenretten og kalenderen»
Tusenårsjubileet for kristenretten er også tusenårsjubileum for kristne høytider og
kristen kalender i Norge. I middelalderen vokste kalenderen, ved reformasjonen
krympet den. Med den første trykte tekst på norsk språk – «kristenrettsbolken»
fra Breviarium Nidrosiense (1519) – som utsiktspunkt midt i historien, vil han fortelle
de kristne høytidenes tusenårige historie i Norge.
14:00 Miriam Tveit, førsteamanuensis Nord Universitet, snakker om «Oslos bylov og
kvinnene som brukte den»
Hva var kvinnenes handlingsrom i byen, og hvordan navigerte de i samtidens lov,
rett og sedvane? I kjølvannet av Landsloven som vi feirer 750-årsjubileum for i år,
kom det også en bylov som på et tidspunkt ble tilpasset Oslo. Foredraget utforsker
kvinners rettigheter og plikter etter den nye loven, med eksempler på oslokvinnenes
møter med loven i rettssystemet, i arbeidet og hjemme.
Søndag 02. juni
13:00 Ole-Albert Rønning Nordby, historiker, Nasjonalbiblioteket, snakker om
«Magnus Lagabøtes landslov: forutsetninger og betydning»
I 2024 markeres 750-års jubileet for Magnus Lagabøtes landslov, Norges første
riksdekkende lovbok. Hva var egentlig Landsloven, og hvilken betydning har den hatt
for norsk historie? Hvilke trekk ved høymiddelalderens stat, kultur og samfunn i
Norge var det som gjorde Landsloven mulig?
14:00 Steffen Andre Birkeland Hope, postdoktor i historie ved UiO snakker om
«Kristenretten, lovgjeving og institusjonell identitet – framveksten av den norske
kyrkjeorganisasjonen ca. 1024 - 1274»
I løpet av perioden ca. 1024-1274 var forholdet mellom kyrkje og kongemakt prega
av både samarbeid og konflikt. Lovverket er ei av kjeldene som syner korleis dette
forholdet mellom samfunnsmaktene utvikla seg. Vi skal sjå på korleis den norske
kyrkja brukte lovene til å skape ein identitet overfor kongemakta.
